Mye død og elendighet

Når en rydder, dukker det opp en masse søppel som går rett til gjenvinning. Noe går til resirkulering. Slik er det med gamle limericker også. Når de har fått minst tre års lagring er de fortsatt lesbare, men er nok ikke like gode som nye. Her kommer en del bidrag som har vært med i Akershus Amtstidendes sommerkonkurranser.

Siden jeg tenker globalt og krangler lokalt, får jeg starte med denne:

En miljøvernforkjemper fra Boston
tok sin død av medieblåsten.
Hans enke sa lavt:
”Kremasjon krever kraft!”
Så nå hviler´n i felleskomposten.

Den ovenstående ble skrevet like før en begravelse. Til tross for at det var minst hundre ungdommer i kjerka, ringte ingen mobiltelefoner. Vi kommer oss! For noen år siden vant jeg sommerkonkurransen i Amta med denne:

Når jeg dør, vil jeg vandre med stil.
Jeg vil ha med min handsfree mobil,
for jeg blir jo så trist a´
å ligge i kista.
Kanskje ringer en snill nekrofil.

Siden jeg allerede har kommet til å ta for oss hvordan man kan ende sitt jordiske liv, kommer denne historie fra en av de aller beste familier her i bygda – naturligvis på beste riksmål.

En taksidermist i fra Jaer
sa at no´ av det beste vi har
er familieidyllen
”- og her på hyllen
er et utstoppet hode av far”