Når en rydder, dukker det opp en masse søppel som går rett til gjenvinning. Noe går til resirkulering. Slik er det med gamle limericker også. Når de har fått minst tre års lagring er de fortsatt lesbare, men er nok ikke like gode som nye. Her kommer en del bidrag som har vært med i Akershus Amtstidendes sommerkonkurranser.
Siden jeg tenker globalt og krangler lokalt, får jeg starte med denne:
En miljøvernforkjemper fra Boston
tok sin død av medieblåsten.
Hans enke sa lavt:
”Kremasjon krever kraft!”
Så nå hviler´n i felleskomposten.
Den ovenstående ble skrevet like før en begravelse. Til tross for at det var minst hundre ungdommer i kjerka, ringte ingen mobiltelefoner. Vi kommer oss! For noen år siden vant jeg sommerkonkurransen i Amta med denne:
Når jeg dør, vil jeg vandre med stil.
Jeg vil ha med min handsfree mobil,
for jeg blir jo så trist a´
å ligge i kista.
Kanskje ringer en snill nekrofil.
Siden jeg allerede har kommet til å ta for oss hvordan man kan ende sitt jordiske liv, kommer denne historie fra en av de aller beste familier her i bygda – naturligvis på beste riksmål.
En taksidermist i fra Jaer
sa at no´ av det beste vi har
er familieidyllen
”- og her på hyllen
er et utstoppet hode av far”
tirsdag 15. april 2008
Husker dere Jagland?
Det er utrolig så fort tida går. Da Jagland forregnet seg på prosenten, forfattet jeg disse vers.
Den fagre fru Valgerd frå vest
og ein smilande, lytefri prest
selde valflesk med svor
og profitten vart stor,
så han Jagland fekk gå i protest
En bokmålskommentar lød slik:
En landsfaderspire fra Lier
talte vakkert om blomstrende ti´er,
men han fikk som fortjent
da han regnet prosent.
Så nå vandrer´n på gjengrodde stier.
For noen somre siden herjet flåtten som verst. Jeg kan ikke huske om vi var i Valdres eller Hemsedal, men i alle fall var det en fuktig tur oppover langs noen vassdrag. Mannfolk pisser ikke aleine!
Jeg og Wirsing var ute på fishing.
”Har du piercing på tissen din, Wirsing?”
”Nei da! Det jeg har fått
er en sølvfarget flått
som gjør at det ser ut som piercing”.
Siden vi er inne på midd og insekter som av og til er litt for nærgående, må nevnes denne sommerlige tildragelse.
En venn – la oss kalle ham Kjell,
Fant en bisverm i hagen en kveld.
Han var livredd for stikk
og fikk bistikkpanikk.
Pussig! – Kjell er jo bi-seksuell.
Den fagre fru Valgerd frå vest
og ein smilande, lytefri prest
selde valflesk med svor
og profitten vart stor,
så han Jagland fekk gå i protest
En bokmålskommentar lød slik:
En landsfaderspire fra Lier
talte vakkert om blomstrende ti´er,
men han fikk som fortjent
da han regnet prosent.
Så nå vandrer´n på gjengrodde stier.
For noen somre siden herjet flåtten som verst. Jeg kan ikke huske om vi var i Valdres eller Hemsedal, men i alle fall var det en fuktig tur oppover langs noen vassdrag. Mannfolk pisser ikke aleine!
Jeg og Wirsing var ute på fishing.
”Har du piercing på tissen din, Wirsing?”
”Nei da! Det jeg har fått
er en sølvfarget flått
som gjør at det ser ut som piercing”.
Siden vi er inne på midd og insekter som av og til er litt for nærgående, må nevnes denne sommerlige tildragelse.
En venn – la oss kalle ham Kjell,
Fant en bisverm i hagen en kveld.
Han var livredd for stikk
og fikk bistikkpanikk.
Pussig! – Kjell er jo bi-seksuell.
Fra Flaskebekk til Follo
Nord på halvøya Nesodden ligger Flaskebekk som er spesielt vakker å skue fra sjøen når sola går ned. Der bor vår strandadel.
Fru Lyche er Flaskebekks smykke,
en juvel, et nydelig stykke.
Men så fikk jeg høre:
”Hun er lett å forføre!”
Så nå smiler jeg óg av Lyche.
Det er ikke langt over Bunnefjorden til Ljan.
En smørtenor bosatt på Ljan
lever sundt og tar daglig litt tran
for det er svært så viktig
å være forsiktig
når man har slikt et sårbart organ.
I Ås kommune (eller kanskje er det i Frogn) er det landlig idyll.
En aktfotograf i fra Fjøser
fikk besøk av to franske massøser.
Han tok bilder i fleng
av de to i sin seng.
Tenk så praktisk å ha selvutløser.
Jeg vet ikke om studiene har blitt mer inngående etter at NLH fikk status som universitet. Det hendte at studentene fordypet seg før også.
En kjønnsforsker kom i fra Polen
med stipend til Landbrukshøgskolen.
Denne stipendiat
kom til det resultat
at der var intet nytt under kjolen
Fru Lyche er Flaskebekks smykke,
en juvel, et nydelig stykke.
Men så fikk jeg høre:
”Hun er lett å forføre!”
Så nå smiler jeg óg av Lyche.
Det er ikke langt over Bunnefjorden til Ljan.
En smørtenor bosatt på Ljan
lever sundt og tar daglig litt tran
for det er svært så viktig
å være forsiktig
når man har slikt et sårbart organ.
I Ås kommune (eller kanskje er det i Frogn) er det landlig idyll.
En aktfotograf i fra Fjøser
fikk besøk av to franske massøser.
Han tok bilder i fleng
av de to i sin seng.
Tenk så praktisk å ha selvutløser.
Jeg vet ikke om studiene har blitt mer inngående etter at NLH fikk status som universitet. Det hendte at studentene fordypet seg før også.
En kjønnsforsker kom i fra Polen
med stipend til Landbrukshøgskolen.
Denne stipendiat
kom til det resultat
at der var intet nytt under kjolen
Saltvann og sommeridyll i og rundt Nesodden
En sommer, som ikke var så varm som vi ønsket, kunne jeg rapportere om en ung mann som hadde forvillet seg ned på friluftsområdet Ommen på Nesodden nede ved Oslofjorden.
En naturist i telt nedpå Ommen
er så ensom, ja nesten forkommen
nå som lavtrykket rår,
og slik saken hans står
er ei dame med klær svært velkommen
Vi er ikke helt fri for blottere og personer med de forskjelligste slags seksuelle tilbøyeligheter. For noen år siden var det lettere opphisselse over en som hadde vist seg fram i det han kanskje oppfattet som all sin prakt
På Berger bor lille Anette.
Hør her hva hun kunne berette:
”En mann tok fram tissen.
Men den var litt vissen.
Han slår ikke Petter i sjette.”
Siden vi tross alt har tre mil kystlinje på Nesodden, er det ikke til å undres over at det dukker opp en og annen raring på stranda.
”Se, det går en buddhist nedpå stranda!”
Sa min kone og pekte med handa.
”Det er ingen nudist,
men en nordisk nudist
med en stokk av polert jakaranda”
Et av våre vakreste friluftsområder er Steilene. Der er det fritt fram i lune bukter og bak eldgamle syrinbusker.
Ei motegrad dame på Steilene
uten klær, men med rød lakk på neglene
og med fin tatovering:
et draft med markering
”Ypperlig nødhavn for seilende”
Den følgende har ikke deltatt i Amta´s sommerkonkurranse, men nå er vel tiden kanskje moden for grensesprengende publisering?
En homsegutt ute på Steilene
ble upopulær blant de seilende.
Den omtalte rompisen
savnet fryktelig kompisen
og klappet for ofte på feil ende.
En naturist i telt nedpå Ommen
er så ensom, ja nesten forkommen
nå som lavtrykket rår,
og slik saken hans står
er ei dame med klær svært velkommen
Vi er ikke helt fri for blottere og personer med de forskjelligste slags seksuelle tilbøyeligheter. For noen år siden var det lettere opphisselse over en som hadde vist seg fram i det han kanskje oppfattet som all sin prakt
På Berger bor lille Anette.
Hør her hva hun kunne berette:
”En mann tok fram tissen.
Men den var litt vissen.
Han slår ikke Petter i sjette.”
Siden vi tross alt har tre mil kystlinje på Nesodden, er det ikke til å undres over at det dukker opp en og annen raring på stranda.
”Se, det går en buddhist nedpå stranda!”
Sa min kone og pekte med handa.
”Det er ingen nudist,
men en nordisk nudist
med en stokk av polert jakaranda”
Et av våre vakreste friluftsområder er Steilene. Der er det fritt fram i lune bukter og bak eldgamle syrinbusker.
Ei motegrad dame på Steilene
uten klær, men med rød lakk på neglene
og med fin tatovering:
et draft med markering
”Ypperlig nødhavn for seilende”
Den følgende har ikke deltatt i Amta´s sommerkonkurranse, men nå er vel tiden kanskje moden for grensesprengende publisering?
En homsegutt ute på Steilene
ble upopulær blant de seilende.
Den omtalte rompisen
savnet fryktelig kompisen
og klappet for ofte på feil ende.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
